Konseptuell atferdsanalyse

 


Forelesning

Åpningsforelesning: Atferdsanalyse i diagnosenes tid

Hvordan vi tenker om oss. Fra Darwin, via Binet til DSM-5

Jon Arne Farsethås Leder, Norsk atferdsanalytisk forening

Kategori: Konseptuell/teoretisk atferdsanalyse

Sammendrag: Legger vi sammen fagekspertisens estimater har til enhver tid omkring 250% av befolkningen en psykiatrisk lidelse som krever behandling. I følge 100% av de samme ekspertene finnes det effektiv behandling, som de mener å kjenne til og selvfølgelig kunne anvende. Likevel rapporterer de om et stadig økende problem. Verre år for år. Noe er åpenbart svært galt.

Forelesningen vil forsøke å kaste lys over diagnostikkens historie, mulige meritter og åpenbare villganger. Den pågående diagnostiske epidemiologien og hvordan man som atferdsanalytiker kan forstå og forholde seg til denne vil være det gjennomgående tema.


Workshop

Innføring i atferdsanalyse

Børge Strømgren Høgskolen i Oslo og Akershus
Per Tronsaune Koment AS

Kategori: Konseptuell/teoretisk atferdsanalyse

Sammendrag: I likhet med andre forståelses- og praksisformer har også atferdsanalysen sitt eget begrepsapparat. For å kunne utvikle faget teoretisk og praktisk har vi behov for et fagspråk som er såpass presist at vi kan forstå hverandre. Foredraget er et tilbud til kursdeltakere som er ukjent med det atferdsanalytiske begrepsapparatet, men vil også være interessant for de som ønsker å få en repetisjon av grunnleggende begreper og prinsipper. Det vil legges opp til å eksemplifisere begrepsapparetet med gjenkjennelige situasjoner fra eget arbeid og fritid.

Denne workshopen har også blitt avholdt på tidligere NAFO-seminar. Den har ingen begrensninger i deltakerantall


Forelesning på forseminar

Operant Learning and the Motivating Operations Concept: A Skeptical Appraisal

Alan Poling Western Michigan University

Kategori: Konseptuell/teoretisk atferdsanalyse

Sammendrag: Over the past two decades, many behavior analysts have embraced the motivating operations concept as a useful way of categorizing and analyzing variables that alter the reinforcing effectiveness of designated changes in the environment, such as the delivery of food, water, or attention. In this presentation I will summarize the MO concept as it was initially developed and discuss its adequacy in accounting for variables known to alter reinforcer effectiveness. I will also discuss how the concept has been expanded, and arguably misused, in attempts to explain complex human behavior. Finally, I will offer suggestions for the further development of a behavior-analytic approach to motivation.


Dr. Alan Poling er årets spesielt inviterte internasjonale gjest. Du kan lese mer om ham på denne siden



Symposium

Symposium: Begreper i atferdsanalysen

Terje Fredheim Mjøsen bo- og habilitering AS

Kategori: Konseptuell/teoretisk atferdsanalyse

Sammendrag: En vitenskap om atferd er helt avhengig av et presist språk. Dette symposiet vil ta for seg noen av begrepene, og drøfte praktiske og vitenskapelige aspekter ved de enkelte begrepene.

I dette symposiet vil dere få høre presentører som kan betgenes som «up and coming» i det norske atferdsanalytiske miljøet. De jobber alle innenfor det atferdsanalytiske miljøet i Norge, og anvender daglig prosedyrer som er basert på atferdsanalytisk teori. Samtlige bidragsytere er spesielt invitert til å delta.
Symposiet vil både være av teoretisk og praktisk art, og egner seg godt for alle som er nysgjerrige på hva som er siste nytt innenfor de begrepene som presentasjonen består av. Deltagerne kan forvente faglige fremlegg der begrep blir drøftet og diskutert, og det vil bli fokusert på praktiske og kliniske implikasjoner. Det settes av 20 minutter til hvert innlegg, og tid til noen få spørsmål eller kommentarer på slutten av hvert innlegg.


Klassisk betinging

Michelle Frøslev Mjøsen bo- og habilitering AS

Sammendrag: Klassisk betinging er en forklaringsmodell som kan vise hvordan frykt og fobier oppstår og utvikles, der i utgangspunktet harmløse stimuli endrer funksjon gjennom parring til å bli fryktfremkallende stimuli.

Atferdsanalysen sin forståelse av hvordan fryktresponser etableres gjennom klassisk betinging, og behandlingen for fobier har fått bredere utbredelse. Ulike behandlere i klinisk praksis der det behandles fobier er tilnærmingen bortimot det samme, men det anvendes et ulikt begrepsapparat.


Automatisk forsterkning – hva betyr det egentlig?

Joachim Skåren Mjøsen bo- og habilitering AS
Terje Fredheim Mjøsen bo- og habilitering AS

Sammendrag: Automatisk forsterkning innebærer forsterkere som ikke formidles av andre personer (Skinner, 1953). Det dreier seg med andre ord om responser som i seg selv produserer forsterkere, f.eks. ved lyden av musikk når man spiller på et instrument. I dette innlegget vil vi presisere definisjonen av begrepet og komme med eksempler på både negativ og positiv automatisk forsterkning. Det vil også drøftes om det er nødvendig med ytterligere analyser når funksjonelle analyser tilsier at responsen er opprettholdt av automatisk forsterkning.


Motivasjonelle operasjoner og setting hendelser; hvordan skille disse?

Einar Skyt Pedersen Mjøsen bo- og habilitering AS

Sammendrag: Gode funksjonelle analyser bør bestå av mer enn bare stimuluskontroll. Tilsynelatende like situasjoner med samme forsterkningsbetingelser kan gi vidt forskjellig utslag på atferd fra dag til dag både i behandingssituasjoner og i livet generelt. Som gode behandlere kan det være lurt å vite hvordan man best kan potensiere forsterkere. Motivasjonelle operasjoner og setting events er bakenforliggende faktorer som endrer vår atferd. Jeg forklarer begrepene, hva som skiller dem og hvordan vi best kan benytte oss av denne kunnskapen i behandling.


Høyere ordens klasse, behavioral cusp, pivotal responses, prerekvisitter; likheter og forskjeller

Raymond Johansen Mjøsen bo- og habilitering AS

Sammendrag: Denne delen vil ta for seg begrepene høyere ordens klasse, behavioral cusps, pivotal responses og prerekvisitter. Disse begrepene dekker noe av det samme, men blir til dels brukt i forskjellige sammenhenger. Fremlegget vil gi en kort innføring i begrepene, og deretter søke å avdekke om det er noen viktige forskjeller mellom begrepene, eller om det er forskjellige navn på samme fenomen. Og hvis det er overlappende fenomen, er det allikevel nyttig med forskjellige begreper?


Fri vilje

Karina Louise Andersen Mjøsen bo- og habilitering AS

Sammendrag: Begrepet fri vilje blir brukt i dagligtalen som om det er en selvfølge at vi vet hva begrepet innebærer, men hva er egentlig det å ha fri vilje? Ideen om en fri vilje hos mennesket har stått sentralt i filosofien og i de vestlig religionene i årtusener. Radikal behaviorismen utfordrer en lang tradisjon, en høyt verdsatt ide om menneskets frie vilje og evne til å fritt bestemme sin egen atferd. Fri vilje tar utgangspunkt i at individer i seg selv kan være årsak til atferd. Den ontologiske uenigheten fører til at spørsmålet om eksistensen av fri vilje blir ganske altomfattende. Det er således både politiske, religiøse og ideologiske argumenter som kommer i konflikt med hverandre fordi det går helt ned til hvordan man oppfatter verden. Når behaviorismen kritiseres for å anse mennesket som determinert og uten fri vilje er det en negativt ladet påstand som lett kan oppfattes som om mennesket blir kontrollert og dominert. Ved å sette seg grundigere inn i hva som ligger i behaviorismens syn på fri vilje og hva behaviorismen kan gjøre for å gi mennesket et følelse av frihet og glede vil kanskje kritikken mildne. Om ikke annet blir det da i det minste diskutert på et reelt grunnlag og ikke på myter og misforståelser.


Motkontroll

Knut-Aleksander Brath Mjøsen bo- og habilitering AS

Sammendrag: Innlegget vil omhandle ordet motkontroll (countercontrol). Skinner introduserte begrepet i «Science and Human Behavior,» som en egen funksjonell klasse innenfor sosial atferd. Når andre mennesker presenterer en aversiv situasjon vil motkontroll bli beskrevet som atferd som rømmer eller unngår den aversive stimuleringen, samtidig som det straffer eller ekstingverer kontrollørens atferd. Motkontroll kan være passiv i topografi, som for eksempel ignorering, eller det kan være aktivt som vold og trusler. Det skiller seg fra unngåelsesatferd fordi det utelukker forsterkning av forsterkning av kontrollørens aversive stimulering.

Å ta motkontroll til etterretning kan hjelpe oss å identifisere når personer er underlagt aversive stimuli. Det vil si oss noe om interaksjonen mellom sosiale parter, og bidra til en eventuell endring av disse slik at prediksjon og kontroll øker for alle parter. Det er tilsynelatende lite studert, men et regelmessig brukt begrep som fortjener en tydeliggjøring slik at det kan tas i bruk effektivt eller avfeies til gode for andre, bedre alternativ.

Innlegget vil inneholde teoretisk gjennomgang begrepet motkontroll som inkluderer en gjennomgang av litteratur, skillet mellom kontroll og ulike funksjoner av atferd, motivasjonelle operasjoner, og tradisjonelle forklaringsmodeller for lignende begrep. Det vil også være en kort gjennomgang av eventuelle behandlingsmetoder, samt visning av videoklipp som viser atferd med den mulige funksjonen kontroll.


Symposium

Symposium: Selection by Consequences

Espen Sjøberg Høgskolen i Oslo og Akershus

Kategori: Konseptuell/teoretisk atferdsanalyse

Sammendrag: Dette symposiet reflekterer spesialutgaven til Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse i 2016 som omhandler Skinner sin artikkel i Science, med tittelen "Selection by Consequences". Artikkelen presenterer evolusjonen av atferd fra et atferdsanalytisk perspektiv, og hvordan operant betinging er en sentral mekanisme i utviklingen av atferd i mennesker og dyr. Vi presenterer kommentarer, kritikk, og historiske synspunkter på Skinner sin artikkel etter 35 år. Symposiet reflekterer forskere fra forskjellige institusjoner og land, med forskjellige synspunkter på Skinner's teori.


Det empiriske grundlag for Skinner’s argumenter om Selection by Consequences

Iver H. Iversen University of North Florida

Sammendrag: Skinners tidlige basale forskning med rotter, der dannede grundlaget for hans senere udtrykte meninger om kognition, kultur og udvikling, vil blive gennemgået i hovedtræk. Specielt vil der blive gjort opmærksom på Skinners gentagne påmindelser om, at en enkelt forstærkning er tilstrækkelig til at forandre adfærd på kort sigt, altså inden for en kort tidsperiode på et par minutter. Det vil blive berørt, at udslukningskurver havde stor betydning for Skinners fortolkning af adfærd. At adfærd kan forekomme i stor udstrækning under udslukningsprocedurer uden direkte påvirkning (såkaldt ”pure behavior”) betyder, at adfærden skyldes tidligere påvirkninger qua forstærkende konsekvenser inden udslukningsproceduren. Der vil blive redegjort for, hvad Skinner mener med at sige, at ”operant conditioning occurs at a speed at which it can be observed from moment to moment”. Det er vigtigt for forståelsen af Skinners argumenter i hovedartiklen, at man er klar over Skinners empiriske baggrund, der blev dannet i hans tidlige forskning ved Harvard Universitet i 1930erne.


Variasjonens rolle i seleksjon ved konsekvenser

Line Flatebø Widmark

Sammendrag: Seleksjon er mekanismen bak endring i alle systemer der liv er involvert, være seg det er utvikling av arter, atferd eller kulturer, som beskrevet i Skinners Selection by Consequences (1981). For at en seleksjonsprosess skal kunne finne sted må noen bestemte forutsetninger være til stede: et varierende miljø og en seleksjonsenhet med evne til variasjon, reproduksjon og retensjon. Analoge prinsipper for seleksjon beskrives på tvers av fylogenetisk, ontogenetisk og kulturelt nivå, men kilder til variasjon i atferd er et område hvor behovet for empiri og konseptuell diskusjon er stort, og vil bli drøftet i presentasjonen.


Kulturell seleksjon: gruppekontingenser, co-operanter og kjernepraksiser

Børge Strømgren Høgskolen i Oslo og Akershus

Sammendrag: Noen poenger i Skinners artikkel Cultural Selection fra 1981 blir kommentert. Det gjelder poenget om at kulturell seleksjon ikke kan sees mens den pågår og videre poenget om at at seleksjonsbetingelsene selv ”utvikler seg” som følge av operant og kulturell utvikling. Det vil bli gitt eksempler på småskala, mellomskala og storskala eksperimenter innen kulturell seleksjon i form av gruppekontingenser og co-operanter fra en periode før Skinners artikkel, samtidig med artikkelen og i perioden etterpå. Noen kjernepraksiser som kan anvendes i både operant og kulturell seleksjon beskrives. En praksis på småskalanivå som inneholder flere kjernepraksiser som synes å støtte antagelsen om at seleksjonsbetingelsene utvikler seg.


Unifying Cultural Analysis: An Evolutionary/Selectionist Approach

Kalliu Carvalho Couto
Ingunn Sandaker Høgskolen i Oslo og Akershus

Sammendrag: In Selection by Consequences, Skinner (1981) described a causal model to explain natural selection, shaping of individual behavior and the evolution of cultures. This causal model is at the core of Behavior Analysis and may serve as a point of departure for communication with other fields of study. At the individual level, knowledge produced by Behavior Analysis has led to effective technology of intervention and greatly improving the methodology of interventions in various areas such as education, organizations and clinical settings. However, methods focusing on individuals, families and small groups have limited success when applied to large-scale issues (Biglan, 1995). We are still challenged on how to effectively influence social issues generated by large populations, such as pollution, crime control, global warming, drug abuse, academic failure. Fortunately, in the last 40 years a variety of fields of study (e.g. Behavior Analysis, Behavioral Economics, Evolutionary Biology) have worked to produce and improve a technology of intervention in the third level of analysis (cultural). In this paper, we will discuss how an evolutionary/selectionist perspective may unify cultural analysis from different perspectives.


Evolusjon og atferd: Evolusjonspsykologi, læring, og kritisk analyse av Selection by Consequences

Espen Sjøberg Høgskolen i Oslo og Akershus
Leif E.O. Kennair NTNU

Sammendrag: Selection by Consequences blir gjennomgått fra et kritisk ståsted, med fokus på operant seleksjon og læringspsykologiens påvirkning av evolusjonspsykologi. Det Skinner definerer som operant seleksjon lider av svakheten av at arvemekanismen om overførsel fra foreldre til avkom ikke er tydelig definert, med unntak av når kulturell overførsel er brukt, slik som i mennesker og arter hvor foreldre fungerer som lærer. Vi argumenterer for at operant betinging er en mekanisme som kan forårsake variasjon som går gjennom naturlig seleksjon. Kulturell seleksjon lider av mangelen på en definerbar enhet av seleksjon, og kan hovedsakelig kun forklares via gruppeseleksjon. Gjennom artikkelen uttrykker Skinner også omstridte syn som naïv gruppeseleksjonisme, som innebærer at naturlig seleksjon kan velge ut egenskaper som er best for arten. Operant betinging og kulturell overførsel er allikevel aktuelle temaer innenfor moderne evolusjonsteori, hvor operant betinging er en mekanisme som tillater atferdsvariasjon innenfor en art, og kulturell seleksjon kan til en viss grad brukes innenfor moderne menneskelige kulturer. Videre diskuterer vi hvordan læringsteorier passer inn sammen med feltet evolusjonspsykologi, og hvordan det er et feilaktig inntrykk av at feltene motstrider hverandre. Vi foreslår at læring ikke er en forklaringsmodell hvis begrepet «læring» ikke klart defineres.


An Interdisciplinary Behavior-Analytic Alternative to Cognitivist Evolutionary Psychology - Advantages and Challenges (Revised edition)

Øystein Vogt Høgskolen i Oslo og Akershus

Sammendrag: An interdisciplinary behavioral science that places behavior analysis as the seamlessly interconnecting discipline between evolutionary biology and cultural anthropology is preferable to the current paradigm of cognitivist evolutionary psychology. Nevertheless, evolutionary psychology has some strong qualities, particularly a modular multi-adaptation perspective that emphasizes domain-specific adaptations. A synthesis between this and the domain-general emphasis on operant selection in behavior analysis is proposed. On the other hand, evolutionary psychology in its current form holds on to an implausible monopoly on creativity, by limiting acknowledgement of legitimate selection processes to natural selection alone. Natural selection initially prepares the organism for environments that resemble past environments. The mismatch hypothesis, central to evolutionary psychology, highlights this insight, but the mistake made by evolutionary psychologists is to assume that there has not been significant differential phylogenetic selection for a remedy to this initial blind spot inherent in natural selection itself. A better, much more plausible assertion is that there has been tremendously strong selection for any capacities that promote adaptation to current, novel environments, most notably learning and social, cultural learning. Interdisciplinary behavior analysis potentially refines and transforms the "mismatch" hypothesis that is prevalent in evolutionary psychology, and accounts for cultural novel adaptive complexity in a way that evolutionary psychology does not and cannot. Parallel to causal categorical distinction between proximate and ultimate causes within ontogeny, one may also distinguish between ontogenetic behavioral replicators and interactors. This distinction in turn also enables a better understanding of the relationship between domain-specific and domain-general phylogenetic behavioral adaptations.


Forelesning på forseminar

Læring: Den hellige gral i tåkenes dal

Jon Arne Farsethås Kapellveien habiliteringssenter

Kategori: Konseptuell/teoretisk atferdsanalyse

Sammendrag: Læring har vært et sentralt begrep i psykologien siden dens aller spedeste begynnelse. Og innen atferdsanalyse. Begrepet er imidlertid fortsatt innhyllet i tykk tåke, og mange stiller seg temmelig avvisende til bruken av begrepet i det hele tatt. Forelesningen vil forsøke å bidra litt til å splitte tåka ved å fokusere på fire punkter:


  • Læring som nevrobiologisk fenomen. Hva vet vi

  • Forholdet mellom grunneksperimenter og læring i «naturlige» situasjonr

  • Forholdet mellom klassisk og operant betingig

  • Læring i et generelt atferdsbiologisk perspekt


Forelesning

Multi-Scale Selection - Towards a Fully Rounded Evolutionary Approach to Explaining Behavior

Carsta Simon Høgskolen i Oslo og Akershus

Kategori: Konseptuell/teoretisk atferdsanalyse

Sammendrag: How do biology and behavior analysis relate to each other? How can biology benefit from behavior analysis by paralleling the behaviorist’s approach to developing explanations of behavior omitting human agency as a causal factor? How can behavior analysis benefit from Baum’s (1994) introduction of the Multi-Scale View, which paves the road between the two disciplines by arguing for a selection of nested activities through their correlation with phylogenetically important events? By breaking ground for uniting phylogenetic and ontogenetic explanations of behavior, the answers to those questions not only benefit basic knowledge but can also inform effective public policy making.

Since biologists no longer limit themselves to studying the evolution of physical bodies but have developed theories of complex human behavior such as altruistic and cooperative actions (cf. group selection theory,) their area of study overlaps considerably with that of behavioral scientists. Behavior analysists study how environmental events during an organism’s ontogeny correlate with changes in that organism’s allocation of time to different activities. Those events cause changes in behavior because of their effect on the individual’s relative fitness. Despite the overlap in topic areas, both biologists and behavioral scientists are largely uninformed about each other’s work.

Forelesningen vil avholdes på engelsk.


Forelesning på forseminar

Fra betinget diskriminasjon til privat atferd som stimulus-stimulusrelasjoner: Et forsøk på ekstrapolering

Sjur Granmo Høgskolen i Østfold

Kategori: Konseptuell/teoretisk atferdsanalyse

Sammendrag: Innlegget sikter på å berøre begrepet læring fra et kronglete og ikke alltid like tilgjengelig perspektiv; privat atferd. Flere har uttalt at privat atferd (i.e., kun tilgjengelig for én person) ikke bør betraktes som noe unikt og annerledes enn annen offentlig atferd, men heller at atferd i alle former er styrt av de samme kontrollbetingelsene. Samtidig som det er lett å se nytten av en slik antakelse om ikke-observerbar atferd og stimuli den produserer, så vil viktigheten av studier—med variasjon i fremgangsmåter—på ikke-observerbar privat atferd og dens kontrollerende forhold bli argumentert for. Det gjøres forskjell på anvendte og eksperimentelle formål.


Forelesning på forseminar

Hva kan vi lære av dagens motivasjonsteorier?

Silje Haugland Universitetet i Agder

Kategori: Konseptuell/teoretisk atferdsanalyse

Sammendrag: Atferdsanalyse har en lang tradisjon med hensyn til empiriske funn knyttet til foranledninger og konsekvenser for atferd - også kalt funksjonelle analyser. I dagligtale og innen deler av psykologien favnes dette av begrepet «motivasjon» hvis hovedmål er å søke årsaker til atferd. Retninger som kognitiv psykologi og nevropsykologi undersøker dette temaet også empirisk. Tolkningene og teoriene er ikke nødvendigvis sammenfallende med atferdsanalyse – men data er data. Innlegget vil være en gjennomgang av noen av de ulike motivasjonsteoriene som råder i dag og nytteverdien av dem for anvendt atferdsanalyse.


Forelesning på forseminar

Placebo effekter, assosiativ tolerance og korleis du lærer å like rusmiddel

Magne Arve Flaten NTNU

Kategori: Konseptuell/teoretisk atferdsanalyse

Sammendrag: Å innta eit lege- eller rusmiddel er eit eksempel på klassisk betinging: indre og ytre stimuli kan assosierast med effekten av legemiddelet, og utløyse betinga responsar. Disse betinga responsane observerast som subjektive og fysiologiske reaksjonar, som kan påverke andre subjektive og fysiologiske reaksjonar eller tilstander. For eksempel kan betinga stimuli som er assosiert med injeksjon av smertedempande legemiddel , generere betinga fysiologiske reaksjonar som dempar smerte. Andre assosiasjonar kan føre til auka smerte. Gjennom assosiasjon mellom stimuli kan individ også lære å like rusmiddel som individet i utgangspunktet ikkje likar. Disse formene for assosiasjonar har betyding for helse.


Poster

Tandem skjemaer som kontroll prosedyrer under studering av betinget forsterkning

Silje Mangen Hjellnes Høgskolen i Oslo og Akershus
Alexander Belgum Andresen Høgskolen i Oslo og Akershus
Monica Vandbakk Høgskolen i Oslo og Akershus
Per Holth Høgskolen i Oslo og Akershus

Kategori: Konseptuell/teoretisk atferdsanalyse

Sammendrag: Å sammenlikne kjedede skjemaer og tandemskjemaer med like komponenter er en måte å studere hvilken rolle stimuli har i et kjedet skjema. Forskjellen mellom tandemskjemaer og kjedede skjemaer er at det forekommer forandringer i stimuli i kjedede skjemaer. Flere studier har kommet frem til at komponentstimuli i kjedede skjemaer får to funksjoner: (1) komponentstimuli kontrollerer rate og responsmønster i komponentene ved at de fungerer som diskriminative stimuli for påfølgende responser, og (2) de kontrollerer responser i foregående komponent ved at de også kan fungerer som betingede forsterkere. I denne studien ble respondering hos åtte rotter under et kjedet skjema, med vedvarende eller kortvarig signalstimuli, sammenliknet med et tilsvarende tandemskjema (uten signalstimuli). Responsraten endret seg i de ulike komponentene i det kjedede skjemaet, og det var ulike mønstre ved vedvarende og kortvarige signalstimuli. Dette kan være en demonstrasjon av at endringene skyldes de eksteroseptive stimuliene i det kjedede skjemaet, og det diskuteres hvilken rolle disse stimuliene kan ha fått i denne studien.


Poster

Delay discounting and procrastination behavior: a literature review

Raluca Elvira Cojan Origosenteret
Arild Olsen Origosenteret

Kategori: Konseptuell/teoretisk atferdsanalyse

Sammendrag: Individuals have the tendency to procrastinate in daily tasks preferring the immediate gratification activities over other less attractive tasks. Moreover, they tend to delay discounting choosing a smaller-sooner reward over a larger-later reward. The inability to focus on future goal and tendency to seek for immediate reward can be seen in both procrastination behavior and delay discounting tendency. While delay discounting is to discount future, procrastination is to discount present time. This study aims to provide an assessment of the relation between delay discounting and procrastination via quantitative research synthesis on the available literature.