Videoarkiv - Atferdsanalyse i opplæring

Dag Gladmann Sørheim åpner dagen med forelesningen "Data foran dato - Atferdsanalysens plass i skolen"

En del barn henger ikke alltid så godt med på skolen, og noen av disse fullfører ikke videregående opplæring. Kan det skyldes mangel på mestringsopplevelser tidligere i skoleløpet? Kan det skyldes at elevene mangler ferdigheter? Hvordan vet man at en elev har nådd et mål eller ikke? Hva kan gjøres for å sikre læring? Hvordan defineres læring i et atferdsanalytisk perspektiv?

«Data foran dato» bør være et sentralt prinsipp i norsk skole. Det henviser til at man helst bør går videre med pensum dersom data viser at foregående mål er nådd, og at læreren ikke går videre bare på grunn av hvilken dato som står i kalenderen.

Hva er læring? Og hvordan vet man at læring har forekommet? Hvordan kan en avgjøre hvorvidt en ferdighet er mestret eller ikke.

Lisa Sannerud Høisæt og Amalie Rynning  Seip: "Etablering av matematikkferdigheter hos gutt på 4. trinn med alvorlige atferdsproblemer"

Presentasjonen vil ta for seg flytbasert opplæring i addisjon, via den digitale ressursen XtraMath, hos en gutt på 4. trinn. Det blir gitt en kort innføring i XtraMath. Presentasjonen vil gjøre rede for forebyggende tiltak for å muliggjøre arbeid med skolefaglige oppgaver hos gutten, og resultater av den flytbaserte opplæringen.

Marcus Drange Hansen: Pivotal Response Treatment (PRT)

Pivotal Response Treatment (PRT) er en intervensjon for barn med diagnose innenfor autismespekterforstyrrelser som benytter en naturalistisk tilnærming og prosedyrer fra anvendt atferdsanalyse (ABA). Typisk for intervensjonen er at den foregår i det miljøet som barnet oppholder seg til vanlig, i egne økter og i daglige rutiner. Innenfor PRT har man fokus på ulike pivotale områder (kjerneområder), og ved å fokusere opplæringen på disse områdene har forskning indikert at man kan oppnå betydelig forbedring i funksjonsnivå på flere områder som for eksempel kommunikasjon og sosialisering. Det pivotale området som omtales som Motivasjon er det mest grunnleggende for å øke barnas motivasjon til læring og engasjement. Innlegget vil kort gå igjennom noen viktige kjennetegn ved PRT og viktige forskningsbaserte prosedyrer på dette området.

Hanna Steinunn Steingrimsdottir: Hva er interteaching og hvor godt dokumentert er metoden?

De siste årene har det blitt større fokus på undervisningsmetoder der studentene er aktive deltakere i undervisningen fremfor å lytte til foreleser. Inter-teaching er en undervisningsmetode der student-aktiv læring vektlegges. Et av målene i inter-teaching er at studentene møter forberedt til undervisningen, som ofte er faglærerens største utfordring. I klasserommet skal studentene jobbe i fellesskap med to eller flere andre studenter med fokusspørsmål som dekker pensum. Mens studentene diskuterer går faglæreren rundt i klasserommet, svarer på spørsmål og oppfordrer til diskusjon i gruppene. Studentene noterer temaer de synes er vanskelige eller ønsker nærmere beskrivelse av og leverer notatene til faglæreren som fokuserer på dette i en kort forelesning. På den måten blir den tradisjonelle forelesningen i stor grad erstattet med student-aktiv læring og forelesning fokuserer på utvalgte temaer. I denne (tradisjonelle) forelesningen beskrives inter-teaching nærmere. Studier der effekten av de ulike komponentene i inter-teaching beskrives slik lytteren får oversikt over hvordan metoden brukes og hvilke komponenter som kan vurderes å vektlegge.

Kalliu Carvalho Couto: From Keller and PSI to digital teaching

The Personalized System of Instruction (PSI), first introduced by Fred Keller in the late 60s, is a teaching method grounded in behavioral principles of learning. PSI was widely researched in the 70s, with studies reporting superior learning outcomes when compared to traditional teaching methods. Despite initial success, the interest in PSI decreased in the 80s, due to contextual and technological challenges - e.g., demand in producing, and a cost to maintaining courses. There are at least two reasons for reconsidering PSI as a viable teaching alternative; the recent development and increase in access to computer and telecommunication technology and the current societal need for distance learning. In this presentation, the PSI historical background, implementation challenges, and outcome results will be described in the context of current technological advancements and societal needs. To do so, the PSI premisses will be revisited and dissected in terms of behavioral principles, implementation, and evaluation procedures.

Håvard Dyvesveen: Mystiske spill i klasserommet

De fleste er enig i at det er viktig å gi flere positive enn negative tilbakemeldinger til barn. Likevel er det vanlig at barn får flere negative tilbakemeldinger enn positive. Så hvordan kan man skape et godt læringsmiljø ved at oppmerksomhet hovedsaklig rettes mot ønsket atferd? Med tiltakene som presenteres kan lærere oppnå mer arbeidsro, samarbeid og læring ved hjelp av ros, anerjennelse og premier som er tilpasset alderstrinn.
 
Tiltak som presenteres er basert på studiene om Good Behavior Game, Positive Peer Reports, Tootles, School-Home Notes.

Tore Vignes: Analyse av autoklitisk verbal atferd på digitale undervisningsflater

Digital kommunikasjon i form av overføring av lyd og bilde er ikke noe nytt, men som følge av corona-pandemien har denne formen for kommunikasjon blitt allemannseie – nærmest over natten. Private samtaler, møter, veiledning, årsmøter, religiøse samlinger, rettsaker, undervisning og mye mer foregår nå i stor grad på digitale plattformer som Skype, Teams eller Zoom. Det er lett å se at smittevernfaglig er dette en meget god løsning, men er det en bra løsning for menneskelig samhandling og kommunikasjon? Jeg skal forsøke å belyse dette ut fra Skinners verbale operanter, med et spesielt fokus på analyse av autoklitisk verbal atferd på digitale flater.

Brittany Marie DiSanti: The ABC's of Discrete Trials Training

Grounded in the principles of applied behavior analysis, discrete trial training is an evidence based approach used to teach a wide variety of skills across systematic and simplified teaching trials (Lovaas, 2003; Smith, 2001). With more than 40 years of support for its effectiveness both across research and practice, discrete trial teaching has traditionally been used within behavioral treatment programs to teach children with an autism diagnosis. The current presentation will include a review of components, which are embedded within one discrete trial (antecedent, behavior and consequence). Additional analysis will be given to variables which can influence a learners success towards acquisition (i.e., error correction, error patterns, errorless learning, stimulus presentation). Although these components should always be considered within an individualized treatment program, intricacies and idiosyncrasies present challenges for practitioners in the applied setting.

Gustav Nilsson: PAX Good Behavior Game

I presenstasjonen gir Nilsson en grunnleggende presentasjon av hva PAX Good Behavior Game er, presesnterer aktuell forskning fra Sverige, og redegjør for implementeringen av programmet i svensk skole.

Guro Granerud: Personalopplæring - Hvordan få alle med på laget?

Motivasjon av personalet, engasjere, få alle med på laget, sikre kvalitet på opplæring/tjenester som blir gitt, etablere et eierforhold, sikre trygghet i utførelse av arbeidsoppgaver, øke kompetanse, etablere gode holdninger og ansvarsfølelse er alle gode intensjoner for personalopplæringen, men hvordan gjør vi det egentlig i praksis?

Veiledning og opplæring av personalet kan være en krevende jobb og kompetanse innenfor personalopplæring og veiledning er like nødvendig som annen faglig kompetanse innenfor de enkelte fagfelt. Innlegget vil presentere konkrete verktøy for å øke sannsynligheten for en vellykket personalopplæring og gjennomføring av tiltak/opplæring i alle arenaer hvor vi jobber med mennesker. Innlegget vil ha et fokus på veiledningsprosesser som inkluderer personalet utover å være en passiv mottaker av informasjon fra en formidler; veiledning gjennom samhandling mellom veileder og personalet for å sikre forståelse for hva, hvorfor og hvordan vi gjør det vi gjør.