Atferdsanalytisk forskning i Norge

Brittany DiSanti, Svein Eikeseth og Sigmund Eldevik: En sammenligning mellom to diskriminasjonstrenings prosedyrer: resultater, begrensninger, og fremtidige implikasjoner

Mange barn med autismespekterforstyrrelser har utfordringer med å lære reseptiv benevning.  I løpet av de siste to tiårene har forskere sammenlignet to prosedyrer som ble brukt under diskrete prøveopplæringsøkter for å etablere betinget diskriminering involvert i reseptiv benevning. Prosedyrene inkluderer to betingelser, «Random Rotation» er en betingelse hvor stimuli trenes tilfeldig og jevnt; hvorav «Structured Mix» er en treningsprosedyre som innleder med et masseforsøk, for så å involvere blanding og avslutte med tilfeldig trening. Tidligere resultater indikerer at «Random Rotation»-prosedyren er å betraktes som gullstandarden, hvorav «Structured Mix»-prosedyren kan føre til feil stimuluskontroll. Allikevel, varierer resultatene i nyere forsking. Videre reflekterer resultatene at det er utfordringer med blant annet feilmønstre som dukker opp under trening, ineffektive eller lange feilrettingstiltak, samt behovet for fortsatt endring mellom prosedyrer for opplæring i diskriminering. Videre forskning på dette området er avgjørende for å sikre at våre elever med begrensede språkrepertoarer etablerer tilstrekkelige og uavhengige språkferdigheter.

Siv Nergaard og Kalliu Carvalho Couto: «Einstellung»: Tidligere instrukser hindrer optimal respondering

Tidligere forsking har vist at deltakere som blir gitt en verbal instruks om hvordan løse en oppgave er mindre fleksible til å endre problemløsningsstrategi når oppgaven endrer seg. De vil i stor grad fortsette å ta i bruk den tidligere instruksen selv om løsningen på oppgaven har blitt enklere. Dette fenomenet har blitt kalt «Einstellung». Tilsvarende har atferdsanalytisk forskning funnet at verbale individer som har mottatt en instruks ikke nødvendigvis tilpasser seg de reelle kontingensene, dette kalles regelstyrt ufølsomhet (rule-governed insensitivity). Motsetningsvis ser man at ikke-verbale organismer eller verbale individer som ikke har fått instruks, raskere endrer problemløsningsstrategi og respondering i samsvar med de miljøendringene som skjer i eksperimentet. To eksperimenter med voksne deltakere ble gjennomført hvor formålet var å undersøke i hvilken grad positiv forsterkning, i form av ekstra poeng for å følge instruksen, eller negativ straff, i form av trekk i poeng for å ikke følge instruksen, påvirket respondering når kontingensene endret seg. Gruppen som i begynnelsen av eksperimentet fikk ekstra poeng for å følge instruksen fulgte instruksen mer enn hva som ble observert i en kontrollgruppe, og også mer enn gruppen som risikerte å bli trukket i poeng. Med andre ord, positiv forsterkning førte til mer regelstyrt ufølsomhet.

Eleni Vlachokyriakou og Erik Arntzen: Equivalence Class Formation and Transfer of Discriminative Function of Meaningful Stimuli as Measured by Sorting Tests

In the present experiment, 20 participants randomly assigned in two groups conducted conditional discrimination training arranged as a Linear series training structure. The participants were trained on 12 conditional discriminations in a matching-to-sample format. After the establishment of the relations, the participants showed partitioning all stimuli into classes using a sorting test. All members of the stimulus set were abstract shapes except C stimuli that were meaningful. Simple discrimination training of C stimuli was conducted; C1, C2, and C3 were trained with two, four and six clicks, respectively. Then, two groups of participants were exposed to tests with either numerical digits or dice numbers (2, 4, and 6) as F stimuli. The results showed that the sorting test documented expansion of the three 5-member classes into three 6-member classes. In sum, the discriminative function of the meaningful stimuli enhanced the expansion of the class size for both groups.

Kalliu Carvalho Couto, Ina Berby, Mikkel M. Lauritzsen, and Espen Borgå Johansen: Behavior Analysis meets Ecology: Insights from Bumblebee Research 

In this presentation, we will explore some of the potential methodological contributions of behavior analysis to research on bee ecology. We will discuss the interface between these fields through two research areas, pesticide effects on bee’s behavior and interspecies differences in responding to delay discounting. 1) The effects of pesticides on the bee population and ecosystem are well documented. Research has shown that these chemicals are linked to impairments in behaviors that are crucial for colony survival. However, studies of the effects of pesticides on bee behavior almost exclusively consist of experiments that investigate simple reflexive responses. We describe the potential of operant conditioning procedures to study the effects of pesticide foraging relevant repertoires. Secondly, 2) we will show data from a delay discounting experiment with bumblebees, contextualizing it within the two most prominent theories to describe interspecies variation in self-control; the ecological analysis hypothesis and the metabolic hypotheses.

Jon Magnus Eilertsen og Erik Arntzen: Deltakerspesifikke smertefulle stimuli og overføring av stimulusfunksjoner

Seks bilder av injeksjoner i ulike plasseringer på en hånd ble presentert for 15 voksne deltakere. Deltakerne rangerte hvor smertefullt de opplevde at hvert bilde var på en skala fra 1–5, hvor 1 var minst og 5 var mest smertefullt. Først trente og testet deltakerne for etableringen av tre 3 ekvivalensklasser med tre medlemmer (A1A2A3; B1B2B3; C1C2C3). Bildet som ble vurdert som mest og minst smertefullt ble senere benyttet i en utvidelse av de tre klassene ved å trene det mest smertefulle (D1) og det minst smertefulle (D2) bildet til henholdsvis A1 og A2. Et bilde hvor sprøyten var byttet ut med en Q-tip ble benyttet som D3 (D3A3). Etter at alle 15 deltakerne hadde respondert i henhold til stimulusekvivalens, tre 4-medlemmers klasser, ble de presentert for en preferansetest. De abstrakte B stimuliene (B1, B2, og B3) var festet utenpå tre ellers identiske vannflasker. Deltakerne ble bedt om å velge en av de tre flaskene. Etter preferansetesten, ble deltakerne bedt om å evaluere de abstrakte B stimuliene på samme måte som de hadde evaluerte bildene av nålestikkene. Resultatene viser at deltakerne unngikk å velge flasken med stimulus B1 som var i samme ekvivalensklasse som bildet evaluert som mest smertefullt (D1). Deltakerne rangerte også B3, ekvivalent med bildet hvor sprøyten var byttet ut med en Q-tip som minst smertefullt.