Å bry seg - uten å komme i konflikt med retten til å bestemme selv.

God omsorg handler om å se hjelpebehov ut i fra mottakerens ståsted, uten å utslette seg selv. Hun eller han er i stand til å sette grenser når det er nødvendig. For å kunne oppfatte tjenestemottakernes behov må tjenesteutøver være sensitiv, være i stand til innlevelse og til å oppfatte den andre personen ut i fra de forutestinger vedkommende har. I noen tilfeller vil likevel tjenesteyter og mottaker være uenige i om hjelp er nødvendig, om hvilken type hjelp som er passende og hvor omfattende hjelpen trenger å være. Eksempel på dette kan være situasjoner der bruker oppfatter omsorgen som inngrep og restriksjoner. Hun eller han kan være dypt uenig i og også reagere aggressivt på innblanding. Det kan i mange tilfeller være progblematisk å fastsette hvor grensen mellom "legitim" omsorg, tvang og formynderi går. Dette er en balansegang i et vanskelig etisk farvann, der grensen mellom overgrep, formynderi og skadelig ettergivenhet hele tiden må gjennogås og vurderes. Spørsmål må stadig stilles på nytt. Dette er et av de dilemma omsorgsarbeiderne alltid vil måtte leve med, og som krever oppmerksomhet fra hele hjelpeapparatet. Mål for fordypningsforelesningen: Belyse mulige innfallsvinkler når det gjelder samhandlingsrelasjoner med voksne utviklingshemmede som kan bidra til at man lettere takler de hverdagslige etiske omsorgsdilemma man står overfor.