En sammenligning av to prosedyrer for diskriminasjonstrening

Tidlig intensiv opplæring basert på en atferdsanalytisk habiliteringsmodell har som mål å lære barn en rekke ferdigheter slik som språk, lek og sosiale ferdigheter. All form for opplæring omfatter en rekke mer eller mindre kompliserte diskriminasjoner. Mange barn med utviklingsforstyrrelser og autisme lærer ikke slike diskriminasjoner uten spesiell hjelp fra lærere eller foreldre (Karsh, Dahlquist og Repp, 1994) Målpersonene i denne studien var tre gutter med diagnosen autisme i alderen fra 3,5 til 6 år. Alle tre mottok et opplæringstilbud basert på en atferdsanalytisk habiliteringsmodell i ordinære barnehager med veiledning fra spesialisthelsetjenesten. I denne studien ble to prosedyrer for diskriminasjons trening sammenlignet. Målsettingen var å se om barna brukte færre forsøk før mestring ved bruk av en prosedyre beskrevet av Løvaas (2002) eller ved bruk av en enklere prosedyre med færre forsøk i mestringskriteriet før en gikk videre til neste trinn, og færre trinn i selve prosedyren. Prosedyrene ble sammenlignet i et A – B – B –A design. Resultatene fra studien viste at alle tre målpersonene brukte flere forsøk før mestring av oppgaven ved bruk av diskriminasjonsprosedyren beskrevet av Løvaas (2002).