Noen argumenter for endring og standardisering av de metodologiske begrepene i anvendt atferdsanalyse.

Utgangspunktet for forelesningen er at de metodologiske begrepene i anvendt atferdsanalyse, funksjonelle analyser og mer spesifikke metodebegreper, brukes ulikt innad i det atferdsanalytiske miljøet og avviker fra betegnelser i generell kausal metodologi. I generell kausal metodologi skilles det mellom eksperimenter, kvasi – eksperimenter og ikke – eksperimentelle design, og forelesningens formål er å drøfte om atferdsanalytikere bør tilpasse betegnelsene på sitt metoderepertoar til disse kategoriene. Funksjonelle analyser og funksjonelle vurderinger brukes inkonsistent som samlende metodologiske betegnelser/kategorier og inkluderer a) eksperimentelle analyser (kalt funksjonelle analyser av noen; analoge eksperimentelle analyser av andre), b) direkte analyser og c) indirekte analyser. Mitt forslag er at alle metodene samles under betegnelsen funksjonelle analyser. Dette er i tråd med hva Skinner (1953) foreslår og, muligens viktigere, er en logisk samlebetegnelse fordi a) vi er interessert i funksjon og b) går frem ved å dele opp større fenomener i enkeltbestanddeler (analyse). Funksjonelle analyser er en overordnet kategori da den ikke indikerer spesiell metodologi eller design utover at det er snakk om kausale eller funksjonelle sammenhenger. Det vesentlige poenget med funksjonelle analyser er om de ulike metodene klarer å avdekke funksjon eller årsaker; det vil si i hvilken grad trusler mot indre validitet kan utelukkes. Trusler mot indre validitet er i hovedsak knyttet til manglende kontroll over uavhengige (og avhengige variabler); isolering og randomisering er de viktigste virkemidlene for kontroll. Eksperimentet er den metode som i størst grad har vist seg å kunne utelukke trusler mot alternative årsaksforklaringer. Generell kausal metodologi operer med en tredeling av metodene/designene: (sanne) eksperimenter, kvasi - eksperimenter (ingen randomisering av enhetene) og ikke - eksperimentelle design, og designenes navn forteller relativt direkte om hvilke validitetstrusler som kan forventes dersom man er kjent med metodelitteraturen. Jeg argumenterer derfor for at funksjonelle analyser, som bør være samlebetegnelsen, inkluderer eksperimentelle funksjonelle analyser (multielementdesign i analoge eller naturalistiske settinger og tiltak i ABAB format eller andre format med sterk kontroll), kvasi - eksperimentelle funksjonelle analyser (eksperimentelle analyser uten randomisering av testbetingelser; AB design og tilsvarende design uten samme grad av kontroll som ved eksperimenter) og ikke-eksperimentelle funksjonelle analyser (ingen kontroll over uavhengig variabelt) som direkte observasjon, ABC, MAS, FAI, andre intervjuer og sekvensielle analyser (og andre korrelasjonsbaserte metoder for å dra slutninger om funksjon). Noen av argumentene for endringen/standardiseringen er: a) den er et bidrag til en diskusjon om hva de sentrale metodologiske begrepene bør være internt, b) kan knytte atferdsanalytisk forskning mer direkte til generell metodologisk litteratur, c) kan gjøre atferdsanalytisk metodologi mer tilgjengelig for ikke – atferdsanalytikere, d) knytter sammen atferdsanalyse og ”mainstreem” psykologi på et relativt ukontroversielt område (metodologi), e) informerer mer direkte om hva eksperimentator har kontroll over og hvilke validitetstrusler som er aktuelle, og f) inkluderer sentrale begreper fra både generell metodologi (eksperiment) og det spesifikt atferdsanalytiske (funksjon)