Fra svært inngripende behandling til indirekte reduksjonsstrategier.

Forelesningen vil beskrive ”fase 2” i behandlingen av en mann med svært alvorlig og invalidiserende tvangsatferd. Klienten bodde i en ordinær kommunal bolig som fikk tett oppfølging av spesialisthelsetjenesten. I første fase kan metodikken som ble anvendt sies å ha vært svær inngripende. Flere av prosedyrene inneholdt bruk av tvang og ble hjemlet etter 6a som ”atferdsendrende tiltak” I 2004 flyttet klienten til ny bolig. Spesialisthelsetjenesten bistår fortsatt i behandlingen. Mai 2004 gjøres beslutninger om å endre strategien i behandlingen til mindre inngripende alternativer. Målet var å opprettholde den effekten som de siste 3 års behandling hadde gitt og kanskje til og med oppnå ytterligere forbedring av klientens fungering. Fremlegget vil vektlegge arbeidet fra beslutningen om å ”endre kurs” ble tatt. Det er gjort grundige baselinemålinger. Inngripende prosedyrer er erstattet med mildere alternativer, i hovedsak basert på positiv forsterkning. Sekvensiell differensiell forsterkning og struktureringsprogram (avtaleplan) vil særlig bli belyst. I tillegg vil fading av direkte inngripende strategier under samhandling bli vektlagt. Alle endringer som er gjort er grundig dokumentert og vil bli grafisk fremstilt.