Den relative effekten av positiv versus negativ forsterkning på tygging av mat hos en 9 år gammel gutt med Downs syndrom og autisme.

Målpersonen er en 9 år gammel gutt med Downs syndrom og autisme. Han har tidligere gått i barnehage ved IAA, og har nå SFO- og avlastningstilbud ved samme sted. Målpersonen har tidligere hatt omfattende spisevegring. Da han begynte i barnehagen ville han kun spise most mat, grøt og yoghurt. Det er blitt gjennomført systematisk spisetrening med gradvis tilvenning til fast føde og ulike typer mat. Behandlingen har inneholdt elementer som positiv og negativ forsterkning, gradvis tilvenning, fading, escape extinction m.m. Barnet spiser i dag alle typer mat med lite grad av hjelp fra personalet, men tygger maten dårlig. Han kan svelge maten etter kun et par tygg, noe som kan resultere i at han setter maten i halsen og brekker seg. Den relative effekten av positiv versus negativ forsterkning på antall tygg før maten svelges er derfor undersøkt. Data er tatt i forhold til ulike typer mat. Målresponsen er antall funksjonelle tygg pr. minutt. Det er anvendt et multiple treatment-design. En baseline-fase ble først gjennomført. Deretter fulgte en fase med positiv forsterkning, etterfulgt av en fase med negativ forsterkning. Positiv forsterkning ble så gjentatt. Det ble valgt å ha en pause med baseline-lignende betingelser mellom hver tiltaksfase. Data viser at positiv forsterkning har vært den mest effektive prosedyren i forhold til å øke tyggeatferden under måltidene. Studien viste på den annen side interessante funn angående effekten av negativ forsterkning over baselinebetingelser. Det vil bli vist video fra de ulike fasene i studien.