Jeg vil, jeg vil, men får det ikke til.

Downs syndrom er den vanligste diagnosen blant utviklingshemmede. Til tross for den store utbredelsen, er det et forbløffende lite fokus på intervensjoner for denne gruppen. Dette kommer kanskje av at personer med Downs syndrom sjelden representerer alvorlig problemer i form av utfordrende atferd, sammenlignet med andre diagnosegrupper. Det er en alvorlig fare for at det settes likhetstegn mellom bra atferd og fraværet av alvorlig problematferd. Når det gjelder Downs syndrom så florerer misforståelsene. Personer med Downs syndrom blir ofte regnet som sosiale. Data viser at mange med syndromet ikke har nevneverdig samkvem med andre enn nærmeste familie og personer i samme bolig. Foredraget tar blant annet utgangspunkt i data fra en populasjonsstudie av utviklingshemmede i Hedmark, informasjonsformidling, eksperimentelle studier av barn med Downs syndrom og effektive atferdsanalytiske program for renslighetstrening. Det argumenteres for trening i spesifikke og nødvendige forutsetninger for etablering av sosiale ferdigheter.