Symposium: Seleksjon av kulturer; -læring i komplekse systemer

Innen atferdsanalyse er det ikke noe skarpt skille mellom grunnforskning og anvendt forskning. Eksperimentell atferdsanalyse og anvendt atferdsanalyse forenes av en ambisjon om vitenskapelig dokumenterbare og etterprøvbare resultater. Kompetansen etterspørres i stadig flere sammenhenger der arbeid med empirisk støttede tilnærminger er ønskelig. Atferdsanalyse og kompleksitetsforskning har en universell tilnærming i betydningen av at de er disiplin- og sektoruavhengige. Kompleksitet referer både til kjennetegn ved en rekke fenomener og til den spesielle vitenskapelige tilnærmingen som anvendes til å forstå disse fenomenene. Kompleksitet er et begrep som ofte brukes til å beskrive et samfunn der de institusjonelle grensene ikke i samme grad som før regulerer samhandlingen blant aktørene. Nasjonalstaten eller institusjonene er ikke lenger den stabiliserende rammen for kapital, informasjon eller kunnskap. Antall relasjoner mellom aktører økte sakte før den industrielle revolusjon. Antallet økte dramatisk etter og under den industrielle revolusjon, men etter innføring av ny kommunikasjonsteknologi har antall relasjoner økt og øker eksponensielt. Sektorgrenser har mistet mye av sin betydning og vi snakker om ”Nyinstitusjonalisme”. Kompleksitet er således et begrep som beskriver det samfunnet vi skal orientere oss i. Det er imidlertid også en relativt ny vitenskapelig tilnærming som springer ut fra en naturvitenskapelig tradisjon, som erkjenner noen av de begrensninger som ligger i disiplinorienterte tilnærminger til komplekse fenomener. I kompleksitetsteori understrekes betydningen av å belyse ulike fenomener på en komplementær måte, og det legges vekt på at ulike disipliner skal utveksle både begreper og metoder. Læring i komplekse systemer tar utgangspunkt i at atferd endres eller opprettholdes som en funksjon av de relasjonene den inngår i. Læring betraktes ikke først og fremst som resultat av en transaksjon mellom den som produserer kunnskap og ”lærer bort”, - og den som mottar kunnskap og ”lærer”. Ved å se læring mer som resultatet av interaksjon enn av transaksjoner, vil enhver relasjon mellom aktører i grensesnittet mellom aktører og teknologi være læringssituasjoner. Dette krever imidlertid en fordomsfri tilnærming til design og forskning på ikke-lineære relasjoner og kulturell seleksjon.