Utfordringer i å sikre fokus på forsterkningsbaserte interveneringer i tjenester ovenfor personer med utfordrende atferd.

Er vi like etterrettelige i fagarbeidet på forsterkningsbaserte intervensjoner som vi er i forhold til bruk av tvang og/eller reduksjonsprosedyrer?

6. mai 200615:00-17:00
Veslefjellhall 2 og 3
Kategori
Ukjent
Format
Forelesning
Presentør
Jonny Finstad  
Monica Vandbakk  
Karl Kristian Indreeide  
Abstract
I arbeidet med personer som fremviser alvorlige, intense og ofte høy frekvens av utfordrende atferd er ofte effektive løsninger ved forekomst av målatferd et sentralt spørsmål. Det er selvfølgelig viktig for veiledere å gi kvalifiserte råd til personell som "står midt oppe i " utfordringene. LOST kap 4A har også gitt klare direktiver om hvordan det faglige arbeidet i slike saker skal organiseres. Dermed ivaretas arbeidsprosessen i målrettet miljøarbeid godt i slike tiltak. Men hva med det andre essensielle spørsmålet; Hva skal vi gjøre når ting går bra (klienten viser hensiktsmessig atferd)? I forsterkningsbaserte (ofte omtalt som alternative tiltak) er ikke kravene til fagarbeidet like klare. Konsekvensen kan bli at slike tiltak ikke får den faglige fokusen som ofte er nødvendig for at de skal gi ønsket effekt. Både i forskningsmiljøer og i det kliniske arbeidet med behandling av utfordrende atferd, har det i lang tid vært enighet om at effektiv atferdsredusernede behandling også må ledsages av etablering av ny atferd (som helst har samme funksjon som utfordrende atdferd) eller metnings-/berikingsbaserte teknikker som har til hensikt å "utkonkurrere" den uønskede topografien på atferd ved å tilby forsterkeren for annen (og gjerne irrelevant) atferd. Eksempler på slike strategier er NCR og ulike former for differensiell forsterkning. De miljøene som yter tjenester har ofte et større fokus på typiske reduksjonsprosedyrer enn på forsterkningsbaserte tilnærminger. Særlig tydelig er dette når utfordrende atferd håndteres med skadeavvergende tiltak. De fleste er enige om at det må settes grenser! Spørsmålet om forsterkeren virker, stilles av oftere enn spørsmålet om straff virker. Skal vi være fornøyd når vi har effektivt skadeavvergende strategier? Forelesningen vil diskutere/reflektere rundt disse problemstillingene i lys av teori og klinisk erfaring i bruk av de forskjellige metodene. En sentral side ved forelseningen vil omhandle utfordringer ved å motivere personell til å anvende langsiktige, forsterkningsbaserte metoder og at disse metodene administreres med samme krav til analyser, registrering og evaluering som reduksjons-/straffeprosedyrer.