Forandringer i hjerne og atferd hos barn med ADHD

Barn med ADHD er både hyperaktive og uoppmerksomme. Dette skaper store problemer i skolen så vel som senere i livet. De har økt risiko for psykiske problemer av forskjellig slag, kommer lettere i konflikt med loven, og har økt risiko for rusmisbruk. I forskningsmiljøer er det bred enighet om at dopamin (ett av hjernens signalstoffer) sannsynligvis er involvert ved ADHD, noe som støttes av bl.a. hjerneavbildings-studier og den kjente virkningsmekanismen på medikamenter som benyttes i behandling av ADHD. Vi har presentert en teori som foreslår at atferdssymptomene ved ADHD skyldes forandrede forsterkningsmekanismer som er sekundære til redusert effekt av dopamin. Den endrete effekten av forsterkere kan beskrives som en kortere og brattere fosterknings-gradient (delay-of-reinforceement gradient). I tillegg har vi foreslått at ekstinksjon av atferd kan gå langsommere hos ADHD. Prediksjoner fra teorien har vært testet i operante oppgaver hos barn med ADHD samt hos en dyremodell for ADHD – de spontant hypertensive rottene (SHR). SHR betraktes nå som den beste av de tilgjengelige dyremodellene på ADHD. Vi vil i forelesningen beskrive hvordan endringer på et genetisk og nevrobiologisk nivå ved ADHD fører til endringer i hvordan disse barna lærer (forsterknings- og ekstinksjonsprosesser), og hvordan dette kan føre til symptomene på ADHD; problemer med vedvarende oppmerksomhet, hyperaktivitet, og impulsivitet.