Symposium: Personalopplæring

Å jobbe med mennesker med utviklingshemming er utfordrende, og utfordringene endres over tid. Dette innebærer at personalets kompetanse ikke kan være noe endelig, men noe som stadig må utvikles for å møte individets behov. I tillegg er det ofte slik at mange tjenesteytere har lav formell kompetanse, ofte er det høy turn over, høyt sykefravær og mye alenejobbing. Arbeidsmiljøloven og Lov om sosiale tjenester stiller krav om opplæring av ansatte. Spesielt er LOST § 4A klar i sine krav om tjenesteyternes kompetanse. Internkontrollforskriften skal bidra til faglig forsvarlige tjenester. Helsepersonelloven sier at kommunene skal gi etter- og videreutdanning som er nødvendig for å holde kvalifikasjonene ved like. ”Personalopplæring er et viktig hjelpemiddel for å lære opp nyansatte i en jobb, og for å heve kompetansen til de som allerede er tilsatt” (Holden 1994). Personalopplæring kan gjennomføres på ulike måter, som for eksempel undervisning/ kurs, veiledning, hands-on veiledning (trening), refleksjon/debrifing eller coaching. Kommunene organiserer personalopplæring ulikt. Noen kommuner satser på eksterne kurs, andre på kurs i regi av habiliteringstjenestene, andre prioriterer skolering/utdanning for enkeltpersoner. Noen kurs ”skreddersys” i forhold til behovet, mens andre kurs er mer generelle. Det er sjelden å høre om at teori (det man har lært på kurs) overføres til den praktiske hverdag. Symposiet viser noen eksempler på måter å arrangere personalopplæring.