ABLLS (Assessment of Basic Language Learning Skills), tverrfaglig samarbeid og atferdsanalytisk arbeidsmetode

Reduksjon av selvskadende atferd hos gutt med autisme og alvorlig utviklingshemming

24. apr 200918:15-19:00
Storefjellhall 2
Kategori
Ukjent
Format
Forelesning
Presentør
Gunhild Lehne  
Monica Stolen DønnumRegionalt Senter for utviklingshemmede 
Abstract
Skole og kommunal bolig ønsket bistand fra spesialisthelsetjenesten i forhold til en 12-åring med selvskadende atferd som hadde økt i frekvens og intensitet det siste året. De savnet hensiktmessige strategier for å håndtere denne type atferd, og ønsket en vurdering i forhold til psykiske lidelser og miljøfaktorer. Spesialisthelsetjenesten benyttet ABLLS (Assessment of Basic Language Learning Skills) i tilnærming overfor selvskadende atferd hos gutt med autisme og alvorlig utviklingshemming. Tverrfaglig samarbeid ble etablert, og man tok i bruk atferdsanalytiske arbeidsmetoder både på skolen og i hjemmet. Funksjonelle analyser tilsa at atferden trolig ble opprettholdt av positiv og negativ forsterkning. Observasjoner i naturlige situasjoner tilsa at gutten opererte på omgivelsene med et svært begrenset atferdsrepertoar. Ut fra resultater av ABLLS ble det satt i gang kommunikasjonsopplæring av gutten i form av særtrening på skolen og overføring til naturlige situasjoner hjemme og på skolen. Personalet på skolen og hjemme fikk opplæring og veiledning i forebygging og håndtering av uønsket atferd og tilrettelegging for utøving av ferdighetene hans og daglige aktiviteter. Det ble satt i verk styringssystem, og en tilnærming til PECS trening ble etter hvert startet opp. Etter et år, da spesialisthelsetjenesten avsluttet veiledningen, hadde både frekvens og intensitet av harde slag mot tinning og hake blitt redusert. Atferden forekom fremdeles, men i mer kortvarige episoder og hovedsakelig i situasjoner der gutten først forsøkte adekvate kommuniaksjonsformer for å unngå krav eller oppnå gode. Retest av ABLLS viste tydelig økning av grunnleggende kommunikasjons ferdigheter, både trente og andre. I dag, to år senere, lærer gutten seg stadig nye ferdigheter. Selvskading og utagering er sterkt redusert i frekvens og varighet, og når det forekommer opplever personalet i langt større grad å forstå sammenhengen. De opplever også at det er lettere både å forbygge og håndtere slike slituasjoner.