Beyond” gruppedesign og randomisering?

Evidensbaserte atferdspåvirkning har en historie tilbake til 1950-tallet. Midt på 1990-tallet ble det utviklet standarder for hva som regnes som god evidens. Gullstandarden er gruppeeksperimentet, eller Mellom Grupper Design (MGD), med vekt på ”stor n” og randomisering som kontrollprosedyre. I den etter hvert omfattende litteraturen kommer atferdspåvirkning med røtter til respondent og operant betinging godt ut. Evidenslitteraturen kan påvirke norske praktikeres forslag til beslutninger om tiltak. Imidlertid er det slik at anvendt atferdsanalyse ofte dokumenteres med data fra én eller noen få personer og har slik sett ikke passet godt inn i standarden som vektlegger gruppedesign med stor ”n”. Nyere retningslinjer, og bestemte trekk ved atferdsanalytikerenes design, åpner imidlertid opp for at data fra Innen Deltaker Design, IDD, eller N=1 design, bør regns som god evidens. Vi har til hensikt å beskrive utviklingen av evidensforskningen og redegjøre for hvorfor IDD er god evidens eller god empiri og egnet til systematiske replikasjoner. IDD er i tillegg godt egnet til å studere hvordan endringsprosessene foregår.