Sitt pent og spis maten din!
En forelesning om sammenhengen mellom målretta miljøarbeid og forebygging av utvikling av spiseforstyrrelser
24. apr 200915:00-16:45
Storefjelltoppen 2
Presentør
Anne Gro Innstrand |
Abstract
Daglig blir utviklingshemmede utsatt for korreksjoner ved spisebordet: ”Ikke hyl mens du spiser, sitt fint mens du sitter ved bordet, ikke ta så stor porsjon med middag, ta litt mere grønnsaker, nå har du drukket nok saft, nå kan du drikke litt mer vann, ikke kast maten på gulvet, ikke gris med maten utenfor tallerkenen!”
Hverdagskorreksjonene kan være godt ment, men kan ha alvorlige konsekvenser for utvikling av spiseforstyrrelser og emosjonelt stress. Alvorlig / til dypt utviklingshemmede er spesielt sårbare for utvikling av spisevegring og undervekt som følge av samspillsvansker under måltidene. Utviklingshemmede med syndromer kan oppleve å få korreksjoner på syndromtypisk atferd, som de har svært liten/ ingen mulighet til å korrigere selv i forbindelse med spising. Virkningen av korreksjonene kan føre til overspising utenom måltidene, stjeling av mat eller tap av appetitt og undernæring.
Samtidig lider mange utviklingshemmete av overvekt og vansker med å regulere inntak av mat. I miljøarbeidet kan man da bli opptatt av å nettopp hjelpe til med denne reguleringen, med fare for å utøve ”hverdagstvang” og krenkende korreksjoner.
Spørsmål som vil bli belyst under forelesningen er:
- Hvilke spiseforstyrrelser er utviklingshemmede mest sårbare for å utvikle?
- Hva er de viktigste risikofaktorene for utvikling av spiseforstyrrelser hos utviklingshemmede?
- Hvordan kan man forbygge spisevegring og hos dypt psykisk utviklingshemmede?
Forelesningen vil bli belyst gjennom flere kasus og video av miljøarbeid under måltider, blant annet: Karsten, en dypt psykisk utviklingshemmet gutt på 12 år med store samspillvansker under måltidene. Han kastet mat, hylte, spiste og drakk lite. Dette førte til undervekt og en redusert almentilstand. Det vil bli vist video av hvordan måltidene ble radikalt endret, stimuli ble redusert og hvordan Karstens spisevegring og uro etter hvert avtok.