Etablering av betingede forsterkere

Denne studien er en systematisk replikasjon av en sammenlikningsstudie i forhold til klassisk betingingsprosedyre og SD-prosedyre for etablering av betingede forsterkere gjennomført av Grønnerud, Finnstad, Sørensen og Vandbakk i 2008, hvor det ble undersøkt hvilken prosedyre som førte til høyest forekomst av antall responser under ekstinksjon. I denne studien er det i tillegg gjennomført tynning av forsterkningsskjema (gradvis økning til VR3) ved etablering av betingede forsterkere i begge prosedyrene, for å undersøke om dette førte til større motstandsdyktighet ved ekstinksjonsbetingelser. Det ble også anvendt nøytrale sosiale stimuli. Tre av fire førskolebarn med autisme gjennomførte hele studien. Resultatene viser at alle tre deltakerne etablerte betingede forsterkere ved SD-prosedyren. Ett av barna etablerte BSr ved klassisk betingingsprosedyre, men det var en tilsynelatende svakere betinging enn ved SD-prosedyren. På bakgrunn av disse resultatene i denne studien kan en også konkludere med at SD-prosedyren var mer effektiv enn klassisk betingingsprosedyre for etablering av betingede forsterkere (jmf. Holth et al., 2009). I tillegg responderte alle tre barna under hele tidsintervallet (2-3 min) ved posttesten etter SD-prosedyren.