Praktiske eksempler på stimulusekvivalenstrening
7. mai 201016:30-18:15
Storefjellhall 1
Presentør
Erik Arntzen | ||
Torunn Lian | Høgskolen i Akershus |
Abstract
Sidman publiserte i 1971 en studie om lesetrening i forhold til en mann med psykisk utviklingshemning hvor han viser hvorledes en rekke relasjoner som ikke er direkte trent framkommer. Selv om selve begrepsapparatet i forhold til stimulusekvivalens ble innført i Sidman sine publikasjoner i 1982, så regnes ofte den førstnevnte studien som utgangspunktet for hele forskningstradisjonen. Stimulusekvivalens innbærer at stimuli innen ulike klasser er gjensidig utskiftbare. Tradisjonelt har forskningen i all hovedsak fokusert på hvordan store klasser med abstrakte stimuli, hvor relasjonene mellom dem er arbitrære, blir delt inn i mindre klasser som et resultat av trening med betinget diskriminasjon. Fra starten av var altså ikke stimuliene abstrakte, men relasjonene mellom dem var arbitrære. I de senere år er det gjort en rekke studier med såkalt stimulusekvivalenstrening i opplæringssammenheng. Vi vil i denne forelesningen presentere resultater som viser effektiviteten av trening basert matching-to-sample prosedyrer og testing for stimulusekvivalens. Dette vil både være i forhold til personer med autisme, men også opplæringsprogrammer rettet mot med normalt utviklede barn og med studenter.