Effektene av distraktorer i stimulusekvivalenstester

Formålet med eksperimentet var å sjekke om presentasjon av distraktorer eller forstyrrende stimuli i en delayed matching-to-sample prosedyre ville influere stimulusekvivalensutkomme. I eksperimentet deltok tre menn og tre kvinner i alderen fra 22 til 25 år. Disse ble rekruttert gjennom personlig kontakter. Tre stimulusklasser med tre medlemmer i hver klasse ble trent i en many-to-one treningsstruktur. Videre var stimuliene abstrakte og relasjonene arbitrære. De programmerte konsekvensene ble gradvis tynnet når deltakerne responderte 100 % korrekt i blokker på 18 trials. Når deltakerne fremviste 18 av 18 trials korrekt i en blokk med 0 % programmerte konsekvenser ble det testet om deltakerne responderte i henhold til stimulusekvivalens i ekstinksjonsbetingelser. I testen ble det presentert distraktorer. Det som ble benyttet som distraktorer var diktatoppgaver. Diktatoppgavene var lydopptak av firestavelsesord som deltakeren skulle skrive ned. Kriteriet for respondering i henhold til stimulusekvivalens var satt til 90 % korrekt i symmetritrials og ekvivalenstrials. Ut fra disse kriteriene var det 2 av 6 deltakere som responderte i henhold til stimulusekvivalens. Resultatene viser at distraktoren influerte ekvivalensutkomme negativt.