En Konseptuell Forståelse av Øyefiksering

Bruken av eye-tracking teknologi til å studere observerbar atferd i ulike forsknings-sammenhenger har eksplodert det siste tiåret. For eksempel, områder som bildeskanning, matching-to-sample læring, kjøring, lesing, og elektroniske markedsføringsstrategier underbygger en slik trend. Til tross for at eye-tracking teknologi kan gi informasjon hvor en person ser i løpet av et eksperiment, kan vi fremdeles si at han eller hun faktisk har fiksert på en bestemt hendelse eller respondert til hendelsen diskriminativt? På bakgrunn av dette er hensikten med denne posteren å fokusere på fagfellevurderte publikasjoner om øyefiksering, undersøkt med eye-tracking teknologi, og dermed gi en grundig og helhetlig konseptuell forståelse av øyefiksering. Blant annet at øyefikseringer blir oppdaget med hendelsesspesifikke algoritmer, samt at diskriminativ respondering til en spesifikk stimulus kan overstige varigheten av selve øyefikseringen, og dessuten at funn på lesing, visuell søking (dvs. skanning ), og scene observering foreslår gjennomsnittlig varighet på henholdsvis 200 ms, 250 ms og 292 ms. Videre blir spesielle tilfeller grundig gjennomgått på tvers av atferd, kontekster og enkeltindivider (f.eks., kompleksitet, tvetydighet, effektivitet, erfaring, dag drømmer, spesielle ferdigheter, schizofreni, Alzheimers sykdom, og personer med utviklingshemning). Endelig er de avhengige fikseringsmål som rate, antall, proporsjon, og mønster nøye beskrevet for å få det skarpeste fokus på hvordan konseptet øyefiksering kan gi oss en bedre forståelse av kompleks menneskelig atferd.