Kausale kategorier og forholdet mellom biologisk evolusjon, læring og kultur

Jeg hevder at mentalistiske, nevrokognitive atferdsforklaringer tilhører en annen kausal og vitenskapelig kategori, enn atferdsanalytiske forklaringer. Mentalistisk kognitiv psykologi gir mekanistiske, proksimate årsaksforklaringer, mens atferdsanalyse gir kontekstuelle, ultimate årsaksforklaringer. Dette innebærer et skille mellom proksimate og ultimate forklaringer i ontogenesen, basert på skillet mellom ultimate, evolusjonsbiologiske forklaringer og proksimate, fysiologiske forklaringer i biologien. En fordel med å definere læringsbetingelser og kulturell utvikling som ultimate årsaker til atferd er at man da i større grad sidestiller kulturens og læringens bidrag til utvikling av nye atferdsreportoarer med det evolusjonsbiologiske, jamfør Skinners beskrivelse av naturlig seleksjon, operant seleksjon, samt kulturell operant seleksjon som distinkte ”kausalmodus”. Det blir også lettere å se for seg et fruktbart samarbeid mellom atferdsanalyse og andre tilnærminger til psykologien. Dette fordi mentalistiske og nevrofysiologiske forklaringer ikke anses som konkurrerende alternative forklaringer, men som tilhørende en annen årsakskategori, som ikke kommer i konflikt med den kontekstuelle, seleksjonistiske og læringshistoriske redegjørelsen i atferdsanalyse. Bidraget er basert på min masteroppgave i filosofi fra 2011.