En atferdsanalytisk tilnærming til miljøterapeutisk arbeid ovenfor en yngre person med demenssykdom

Aktuell tjenestemottaker er en mann i femtiårene. Settingen er på et dagsenter for eldre mennesker. Undertegnede sitt hovedoppdrag var å kartlegge tjenestemottakers aktivitetsnivå og å forsøke å øke dette. Det ble gjennomført preferansekartlegging i form av Pleasant Events Schedule (PES), intervju og observasjon. Måling av glede under aktiviteter har blitt målt ved å registrere smil og latter under aktivisering. Det er forsøkt å øke tjenestemottakers deltakelse i aktiviteter på dagsenteret ved hjelp av avtalestyring, prompts og ros. Videre har det blitt forsøkt å øke varigheten på gåturer med tjenestemottaker. Ikke alle data fra PES og intervjuer stemte med hva undertegnede så under observasjon. Sosiale forsterkere som ros og oppmerksomhet ser ut til være meget viktig, dette fører ofte til smil og latter hos tjenestemottaker. Tjenestemottakers prat øker hvis han har ett personell som bevisst forsterker hans prat. Tjenestemottakers turvarighet ble nesten doblet ved bruk av avtaler i forkant av tur. Tjenestemottaker smiler og ler spesielt mye under fysiske aktiviteter som turgåing og ballspill. En til en bemanning ser ut til å være en fordel da tjenestemottaker ofte må igangsettes med prompts under aktiviteter han deltar på.