Distraktorer i Delayed Matching-to-Sample Prosedyrer

Tidligere gjennomførte eksperimenter har vist at matteoppgaver som distraktorer introdusert under test for respondering i henhold til stimulusekvivalens har redusert sannsynligheten for et positivt ekvivalensutkomme. Den foreliggende studien inneholder tre eksperimenter hvor Eksperiment 1 og Eksperiment 2 ble gjennomført i en ABA design. A betingelsene i Eksperiment 1 og 2 var uten distraktorer under test for respondering i henhold til stimulusekvivalens, mens B betingelsene var med distraktorer under test for respondering i henhold til stimulusekvivalens. Distraktor i Eksperiment 1 var diktasjon, mens distraktor i Eksperiment 2 var ekkoiske oppgaver. Eksperiment 3 var satt opp i en AB design med diktasjon som distraktor, hvor A betingelsen var lik den i Eksperiment 1 og 2, mens i B betingelsen ble distraktorene introdusert etter de betingede diskriminasjonene hadde blitt etablert, uten å introdusere symmetri og ekvivalens trials. Til forskjell fra tidligere distraktorstudier ved forskningsgruppen Eksperimentelle studier av kompleks menneskelig atferd, så ble det lagt til et ekskluderingskriterium hvor deltakerne måtte fremvise respondering i henhold til stimulusekvivalens i første A betingelse for å gå videre til de neste betingelsene. Resultatene fra den foreliggende studien ser ut til å vise at diktasjonsoppgaven i Eksperiment 1 påvirker ekvivalensutkomme negativt hos en av to deltakere. Det samme resultatet vises også i Eksperiment 2, mens ekkoikkoppgavene i Eksperiment 3 ikke ser ut til å påvirke fremvisningen av de betingede diskriminasjonene. Flere replikasjoner i hvert eksperiment er viktig for å kunne trekke bastante konklusjoner.