Kognitiv overbelastning. En teori om alt.

Kognitiv overbelastning er en term som benyttes stadig mer i praksisfeltet utviklingshemming/autisme. Det er evidens for at personer med autismespekterforstyrrelser kan ha ”sensoriske dysfunksjoner”. De kan for eksempel diskriminere mellom stimuli på en annen måte enn de fleste andre gjør (fragmentert persepsjon), særlig knyttet til sosial persepsjon. Mange har også sosiale ferdighetsmangler. Sosial persepsjons- og ferdighetstrening anses derfor som sentralt for gruppen. I en artikkel publisert i SOR Rapport nr. 4 viser Bakken og Wigaard (2015) til sensoriske dysfunksjoner og kognitiv overbelastning hos utviklingshemmede og personer med autismespekterforstyrrelser. Kognitiv overbelastning defineres her som ”en tilstand hvor hjernen er sliten og fungerer dårlig”. Det hevdes at tilstanden ikke er en diagnose, kan måles eller identifiseres ved hjelp av tester eller måleinstrumenter. Det vises således ikke til noen former for analyser for å kunne avdekke tilstanden. Atferd (symptomer) som beskrives som eksempler på at kognitiv overbelastning foreligger er både diffuse kategorier som irritabilitet, raserianfall, energitap eller redusert stemningsleie og mer spesifikke former for atferd som å bite andre, klore andre, kaste gjenstander, lugge andre eller seg selv. Det eksisterer ikke en klar metodebeskrivelse eller prognose dersom en skulle mene at kognitiv overbelastning foreligger. Forfatterne anbefaler imidlertid det de beskriver som mestringsstrategier, eksempelvis kuledyne, kulevest, musikkterapi, lydterapi, børsteteknikker, bankebrett, aromaterapi, lysterapi og kjæledyrterapi. I tillegg ser det ut til at reduksjon av krav og trening på å hvile er sentralt i behandling. Et høyt aktivitetsnivå synes å være kontraindisert uten at dette begrunnes empirisk. Teorien om kognitiv overbelastning utelukker ikke andre og kanskje mer plausible (evidensbaserte) teorier, som for eksempel funksjonell atferdsanalyse eller lært hjelpesløshet, som mulige årsaker til tilsvarende atferd som hevdes at indikerer kognitiv overbelastning. Det er sterke føringer i fagfeltet på at behandling skal være evidensbasert og individuell. Teorien om kognitiv overbelastning er ekstremt vid og generell. Metodene det vises til er ikke er evidensbaserte overfor de symptomene som skal indikere en kognitiv overbelastning hos de gruppene det her er snakk om. I forelesningen vil det vises eksempler fra praksisfeltet hvor flere klienter har fått merkelappen ”kognitiv overbelastning” og at dette har ledet til en unødvendig passiv og innholdsløs hverdag.