Analysemodell for selvbestemmelse

De siste 30 årene har det skjedd en endring knyttet til autonomi. Autonomi som ideal har blitt moralsk trumf og den ypperste verdi. For å være ”god på selvbestemmelse” eller leve opp til autonomi-idealet kreves det mye oss som enkeltpersoner. Foreleserne presenterer en modell for hvordan en kan foreta vurderinger knyttet til selvbestemmelse og brukermedvirkning i enkeltsaker. Modellen består av fire sentrale faktorer som analyseres: generell og spesifikk adaptiv funksjon, korrelasjon mellom verbal atferd relatert til spesifikke valg og andre atferds-indikatorer, kort- og langsiktige læringseffekter (inklusive funksjonelle analyser) av valget og om valget bidrar til et aktivt deltakende liv. Det har vært en trend med økt autonomi for personer med store funksjonsnedsettelser uten at ferdigheter knyttet til valg eller virkningene av en slik praksis er analysert. Foreleserne viser eksempler på hvordan unyansert praksis knyttet til selvbestemmelse kan lede til en passiv tilværelse og sterkt forringet livskvalitet.