Har vi dokumentert effektive opplæringsprogram og –materiale for seksualitetsundervisning av mennesker med intellektuell funksjonsnedsettelse? Hva kan atferdsanalysen bidra med?

En litteraturgjennomgang viser at det finnes en rekke opplæringsprogram og dertil knyttet pedagogisk materiale, beregnet på å gi tilpasset seksualitetsopplæring til mennesker med psykisk utviklingshemning og tilgrensende diagnoser. Det blir imidlertid også pekt på at det er betydelige mangler, når det kommer til å identifisere de kritiske elementene i disse programmene/materialene i ft. å skape varige endringer i målpersonenes atferd og/eller kunnskaper. I de relativt få tilfeller hvor metodikken i opplæringen blir beskrevet mer detaljert refereres det ofte til prinsipper som er velkjente innen atferdsanalysen – eller som relativt lett kan beskrives innen rammene av en atferdsanalytisk modell. Vi skal se nærmere på hvordan prinsippene innen anvendt atferdsanalyse vil kunne bidra til å øke effekten av seksualitetsundervisning for mennesker med utviklingshemning og/eller gjennomgripende utviklingsforstyrrelser.