Bedre sent, enn aldri

Presentasjonen omhandler en voksen mann med diagnosen dyp psykisk utviklingshemming, infantil autisme og epilepsi. Han bor i en omsorgsbolig med 2:1 bemanning. Han har ikke talespråk og har store kommunikasjonsvansker som gir utslag i atferd som utfordrer omgivelsene. Han har en lang historie med å slå og sparke mot det som blir tilbudt han, dette gjelder personer og gjenstander. Det er ønskelig at han skal velge ting til seg og ikke bare velge bort. Det har vært samarbeid med Avdeling for nevrohabilitering ved Oslo universitetssykehus (ANH). Det har blitt fattet vedtak etter HOL kap. 9, tilpasset et fagadministrativt system, fokusert på lik praksis og innlæring av kommunikative ferdigheter. Treningen som ble iverksatt bestod i første fase av preferansekartlegging for å finne effektive forsterkere til kommunikasjonstreningen, ved bruk av metoden multippel stimulus kartlegging uten erstatning. Andre fase var innlæring av tegnøkonomi og tredje fase var imitasjonstrening. Vi vil drøfte arbeidet som er gjort og hvilken effekt det har hatt for hans livskvalitet.