Atferdsanalyse gjennom 50 år

Bestill boken hos vår samarbeidspartner "Bokstav og bilde": https://nettbutikk.bokstavogbilde.no.108.bysant.com/

Atferdspsykologi kom så smått til Norge sent på 1960–tallet. Det resulterte i at Norsk forening for atferdsterapi, NAFo, ble stiftet i 1973. De første årene rommet foreningen både atferdsterapi og atferdsanalyse, der sistnevnte er den formen for atferdspsykologi som bygger på B. F. Skinners filosofi om atferd. Etter få år ble foreningen en ren atferdsanalytisk forening, delvis som en følge av en svært kontroversiell behandlingssak, «Gro–saken», som begynte i 1974. I 1983 fikk foreningen dagens navn, Norsk atferdsanalytisk forening, NAFO.

Boken går gjennom atferdsanalysens historie i Norge i løpet av over 50 år. Viktige temaer er hvordan atferdsanalyse kom hit, ble mottatt og slo rot, har vært brukt, har blitt framstilt og debattert i media, og atferdsanalyses plass i utdanning og forskning. Boken går også gjennom foreningens historie, og tar for seg foreningens målsetninger, virksomhet og utvikling.

Forfatter Børge Holden, er født i 1957, og utdannet psykolog. Han kom med i foreningen i 1982, og har blant ann et vært redaktør i foreningens tidsskrift, Norsk tidsskrift for atferdsanalyse. Han har også gitt ut seks fagbøker, og en mengde artikler, om atferdsanalyse.

Redaktør i Norsk tidsskrift for atferdsanalyse, Børge Strømgren skriver om boken:

Som nåværende redaktør i NTA kan jeg anbefale boka til alle som er interessert i atferdsanalyse. Den gir et svært godt innblikk i det meste som har rørt seg i foreningen i disse 50 årene.

Særlig interessant for meg var hvordan oppstarten av atferdsanalysen var i Norge og hvordan NAFO som forening har utviklet seg og blitt en spesiell forening internasjonalt sett. 

I Norge våknet interessen for atferdsanalyse i 60 og 70-årene både fra det anvendte feltet og fra akademia. 
NAFO er fremdeles i dag, og har siden midten av 70-tallet vært, en forening for atferdsanalyse – de fleste internasjonale foreninger er for atferdsanalytikere – det vil si personer med en akademisk grad. Kapittel tre belyser denne historien godt.

Jeg liker bokens temamessige inndeling godt, det er enkelt å finne den delen av en mangslungen historie som man måtte interessere seg for, mye har skjedd de første 50 år. 

Videre var det jo interessant å lese om NAFO-seminarets utvikling, selv har jeg vært der siden Rica Olrud-tiden ...

Og enda er det mere – god lesning!